Engler, undring og tanker.

Har alltid syntest engler (figurer) var søte. Men etter at moren min døde for snart et år siden har de fått en annen mening for meg. er ikke religiøs av meg, men synest liksom det er noe fredfullt over dem. mamma døde ca 2 uker etter at hun fyllte 59 år. Hun hadde fått kreft. Vi (familien) ble innkallt til sykehuset av legene som innformerte oss om at hun hadde i underkant av 2 mnd igjen og leve, det var et hardt slag i magen.jeg var 31 år å hadde enda bruk for mamman min enda lenge. mamma selv var klar over hvilken vei dette gikk. Jeg ble sykemeldt slik at jeg kunne bruke den siste tiden jeg kunne sammen med henne. jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle gjøre det som sto i min makt for at ingen av mine skulle havne på et sykehjem. jeg var hos mamma så mye jeg kunne. hun hadde mye smerter og ble satt på smertepumpe. jeg valgte å være sammen med henne dag og natt, slik at jeg kunne gi henne di støtene hun trengte fra smertepumpa. hjalp henne på toalettet og passet på at hun hadde alt hun trengte å hadde det bra. hun klarte ikke å gå så rulle stol og god støtte fra oss hjalp. hun hadde mye smerter. Dette var en dame som tålte mye smerter da hun over halve livet hadde kronisk leddgikt og lærte seg å leve med dette. Hun var hele tiden ved godt mot. smilte tøyset og lo. Vi fikk liksom et ekstra godt forhold i denne perioden. Til slutt hadde hun slike smerter og tungt med å puste at hun ba selv om å få komme til sykehuset. Etter at hun hadde vært på sykehus en ukes til kom det harde slaget (for meg) di kunne ikke ha henne på langtidsbasis på sykehuset å di måtte flytte henne over på en paliasjonsavdeling (smerteavdeling) på et sykehjem. jeg kunne ikke la dette skje, men mamma og pappa var selv i god tro om at dette bare var til hun ble bedre........ så kunne hun få komme hjem. huset hjemme hos foreldrene mine var snudd på hodet. i stua var der sykeseng, dostol. rullestol, rulator og et bord fullt av kompresser, slanger og ellers utstyr for skifting til smertepumpa. pappa var også så klar for å få henne hjem at han hadde fått ordnet rullestol ramper til trappen ute. Mamma ble overflyttet til sykehjemmet 6 februar, å etter dette ble hun bare dårligere og dårligere,jeg hadde selv jobbet på dette sykehjemmet og kan ikke annet enn skryte av personalet over hvordan di var mot mamma, men det var likevel et nederlag for meg. jeg husker hun sa til meg "jeg hadde jo ikke trodd det skulle bli som dette, trodde jo jeg skulle få komme hjem". hun prøvde gjentatte ganger og snakke med meg om "når jeg dør" men jeg ville ikke snakke om dette.  klarte liksom ikke. - jeg viste jo hun kom til å dø. men ville ikke snakke om det (noe jeg angrer litt på nå, for tenker jo nå at hun hadde jo behov for å snakke om det) Det var helt sykt å se på for et humør og en styrke mamma viste. Dagen hun døde hadde Broren min sittet sammen med henne i flere netter. Han var trøtt og sliten, så jeg sa til han at han måtte dra hjem og prøve og sove litt. han nølte litt først men jeg lovde han at jeg skulle ringe han om det var noe. jeg satt sammen med henne, hun var svak, peivet litt med armene og sa et og annet usammenhengende ord, innimellom ropte hun "mamma" flere ganger. jeg sjekket henne flere ganger, strøk henne i annsiktet, så at hun var begynt og bli marmorert på knærne å merket at både hun og pusten var blitt roligere.......mye roligere. jeg ringte Broren min og sa til han at jeg ikke trodde hun hadde lenge igjen nå å ba han komme, noe han sa han skulle gjøre. Det gikk ikke 5 minutter etter at jeg la på denne telefonet så døde mamma. Jeg satt der å holdt ene handa på kinnet hennes og den andre holdt jeg hennes hand. Mamma var redd for å dø alene, så det føltes på en måte godt at jeg var dær sammen med henne, men noe jeg hadde ønsket mest av alt var at broren min hadde rukket å kommet til henne før hun gikk........ har mange ganger gjort meg den tanken.... kunne jeg ha sett tegnene før..... kunne han kanskje ha rukket henne...... mamma døde 12 mars. litt over en mnd etter at hun kom på sykehjemmet.

RIP Mamma <3

dette lyset syntes jeg var så fint, som et minne lys. kjøpte et slikt til pappa også. å det tenner han hver dag. ungenen mine kaller det bare for "mor lyset" 

disse vakre små englene (og mye mere) fikk jeg i morsdagsgave :)

denne var bare så søt (å på salg) så måtte bare kjøpe den.

så her er da noen av mine søte små engler. hehe å nei jeg er ikke fan av denne engle klubben til prinsessa vår men synes di er søte.  er noe med di liksom.